De som ødela Libya er nå «FOR
Libya»
av Manlio
Dinucci
En nymåne (et symbol for Islam) designet som en stilisert jord-halvkule,
flankert av en stjerne og ordene «For/med Libya» representerer en verden som nå
«ønsker å være på Libyas side». Dette er logoen til «Konferanse for Libya»,
organisert av den italienske regjeringen. Italias trefargede flagg er plassert
nedenfor bildet av halvmånen og den halve jordkloden.
Denne internasjonale konferansen finner sted den 12. og 13. november i
Palermo på øya Sicilia. For syv år siden var dette hovedbasen der NATO, under
kommando av USA, startet krigen for å ødelegge staten Libya.
Krigen var forberedt ved å finansiere og bevæpne visse stammeområder og
islamistgrupper i Libya som var fiendtlige til regjeringen i Tripoli. De skulle
infiltrere landets spesialstyrker. Blant disse gruppene var det tusenvis av
kommandostyrker fra Qatar, kamuflert som «libyske opprørere».
Så, i mars 2011 startet USA og NATO angrepet - og det varte i sju
måneder. Det ble gjennomført 30 000 flyvninger, 10 000 angrepsturer, og de
brukte mer enn 40 000 bomber og raketter.
Italia tok også del i denne krigen, med støtte fra politiske grupper
både fra høyre- og venstresiden. Ikke bare brukte Italia sin flystyrke og sin
marine, men de tilbød også USA og NATO bruk av sju flybaser - Trapani,
Sigonella, Pantelleria, Goia del Colle, Amendola, Decimomannu og Aviano.
Med denne krigen i 2011 knuste NATO staten Libya som ligger på sørkysten
av Middelhavet, rett mot Italia. Dette var en stat som hadde oppnådd -
riktignok med visse bemerkelsesverdige indre variasjoner - «et høyt nivå av
økonomisk vekst og menneskelig utvikling» (noe Verdensbanken erklærte i 2010).
«Landet er overlegent de andre afrikanske landene».
Beviset på dette er nesten to millioner immigranter, de fleste av dem
afrikanere. De hadde funnet arbeid i Libya. Samtidig hadde Libya gjort det
mulig å utvikle andre deler av Afrika ved å bruke sin egen suverene statskasse.
De var også interessert i å utvikle en egen afrikansk valuta.
E-postene fra USAs utenriksminister Hillary Clinton beviser at USA og
Frankrike kom til enighet om å blokkere dette, uansett hva det ville koste.
Gaddafis plan var å få til en afrikansk valuta, den skulle være et alternativ
til dollar og CFA-francen som var innført av Frankrike i 14 tidligere franske
kolonier.
Etter ødeleggelsen av staten Libya og mordet på Gaddafi fulgte en
kaotisk situasjon. Det oppsto fæle kamper, både inne i Libya og internasjonalt,
for å fordele krigsbyttet - de enorme olje- og naturgass-reservene og de enorme
undergrunns vannkildene i den nubiske ørkenen - dette hvite gullet. Vannet vil
i framtiden være mer verdt enn «det svarte gullet». Det libyske territoriet i
seg selv er av stor geostrategisk betydning.
Landets suverene statskasse på rundt 150 milliarder dollar hadde den
libyske staten investert i utlandet. Disse midlene ble «frosset» i 2011 i de
viktigste europeiske og amerikanske bankene - eller med andre ord - stjålet.
For eksempel - av de 16 milliarder euro av libysk verdi som ble blokkert
av Euroclear Bank i Belgia og Luxemburg har mer enn 10 milliarder forsvunnet.
«Siden 2013», sier RTBF (Radio Television Francophone Belge) så har «hundrevis
av millioner euro, tatt fra diss midlene, blitt sendt til Libya for å
finansiere borgerkrigen som har ført til en alvorlig migrant-krise».
Mange afrikanske immigranter i Libya har blitt fengslet og torturert av
islamistiske militser. Nå som landet er i hendene på menneskehandlere og
internasjonale manipulatorer, er Libya blitt hovedlandet for transitt for en
kaotisk migrantflom, som hvert år, i Middelhavet ,fører til flere ofre enn
NATO-bombene gjorde i 2011.
Vi kan ikke tie stille - noe til og med de som organiserte møtet i
Palermo gjorde. Sannheten er at opphavet til denne menneskelige tragedien er
kriger satt i gang av USA og NATO - kriger som for sju år siden ødela et helt
land i Afrika.
Il manifesto: 17 Novembre 2018
Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no
Kilde
Réseau Voltaire
Réseau Voltaire
NO WAR NO NATO
Manlio Dinucci
Han er geograf og geopolitisk forsker. Han siste bøker er Laboratorio
di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di
viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte
della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon
2016, Guerra
Nucleare. Il Giorno Prima 2017; Diario di guerra Asterios Editores 2018.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.