EU stemmer for installasjonen av nye amerikanske
kjernefysiske raketter i Europa
av Manlio Dinucci
EU-medlemmene
har enstemmig tilpasset seg storebror USAs militære strategi. De har akseptert
at deres eget territorium kan forvandles til en kjernefysisk slagmark i
tilfelle konflikt mellom USA og Russland.
I nærheten av De forente nasjoners glasspalass i New
York, er det en metallskulptur med tittelen "Evil Defeated by Good",
som representerer Sankt George som spidder dragen med sin lanse. Den ble donert
av Sovjetunionen i 1990 for å feire INF-traktaten som ble inngått med USA i
1987. Traktaten utelukket landbaserte kjernefysiske kort- og
mellomdistanse-raketter (med en rekkevidde på mellom 500 og 5 000 km). Symbolsk
nok er dragens kropp faktisk laget med biter av den amerikanske Pershing II raketten (opprinnelig stasjonert i Vest-Tyskland) og sovjetiske SS-20-raketter
(opprinnelig basert i Sovjetunionen).
Men den kjernefysiske dragen, som i skulpturen er vist
som døende, blir nå gjenopplivet. Takket være Italia og andre EU-land, som i
FNs generalforsamling stemte mot resolusjonen fra Russland om "Bevaring og
implementering av INF-traktaten» ble forslaget ble avvist med 46 mot 43
stemmer, og 78 stemte blankt.
Den europeiske union - hvorav 21 av dets 27 medlemmer
er en del av NATO (inkludert Storbritannia, som for tiden forlater EU) - har
dermed tatt en enstemmig beslutning om å innta samme posisjon som NATO, som
igjen har hatt en identisk holdning med USA.
Både Obama-administrasjonen og senere
Trump-administrasjonen har, uten bevis, anklaget Russland for å eksperimentere
med et rakett-type innenfor den forbudte kategorien, og derigjennom kunngjort
sin intensjon om å trekke seg fra INF-traktaten. Samtidig har de lansert et
program for å gjenoppta installasjonen av kjernefysiske raketter i Europa for å
beskytte seg mot Russland, mens andre raketter også vil installeres i
Stillehavsområdet rettet mot Kina.
Den russiske representanten ved FN har advart om at
"dette utgjør begynnelsen på et altoppslukende våpenkappløp". Med
andre ord advarte han om at hvis USA igjen installerte kjernefysiske raketter i
Europa som pekte mot Russland (som cruise-rakettene i Comiso gjorde på
1980-tallet), ville Russland igjen installere tilsvarende våpentype på sitt
eget territorium mot mål i Europa (men de ville ikke kunne nå USA).
EU-representanten i FN ignorerte alt dette og
beskyldte Russland for å sabotere INF-traktaten, og annonserte en samstemmig
opposisjon fra alle EU-landene fordi "resolusjonen fra Russland unngår
spørsmålet som diskuteres". I hovedsak har EU derfor gitt grønt lys til
mulig installasjon av nye amerikanske raketter i Europa, inkludert Italia.
Rundt et så viktig spørsmål har altså
Conte-regjeringen, som sine forgjengere, forlatt prinsippene rundt utøvelse av
nasjonal suverenitet og tilpasset seg EU, som igjen har gjort vedtak i tråd med
NATOs ønsker under amerikansk kommando. Ikke én røst i det italienske
parlamentet ytret ønsket om at det nettopp er parlamentet som bestemmer hvordan
man skal stemme i FN. På samme måte er det ikke fremmet noe forslag om å be om
at Italia følger ikke-spredningstraktaten, som vil kreve at USA må trekke sine
B61-atombomber fra vårt nasjonale territorium og videre må avstå fra å
installere den nye og enda farligere B61-12 fra første halvår 2020.
Dette er nok et brudd på det grunnleggende konstitusjonelle
prinsippet om at «suvereniteten tilhører folket». Og siden det politiske
media-apparatet luller italienerne inn i uvitenhet rundt disse viktige
spørsmålene, er det også et brudd på spillereglene rundt informasjon, ikke bare
ved at media fratas friheten til å informere, men også at den jevne borger
mister retten til å bli informert.
Kilde Vi må reagere på og stoppe dette nå, da vi
i morgen ikke vil ha tid til å ombestemme oss – en kjernefysisk
mellomdistanse-rakett kan nå og ødelegge målet sitt på mellom 6 og 11 minutter.
il manifesto, 8 januar 2019
Oversettelse: Bjørn Thorsønn
Kilde: Réseau Voltaire
NO WAR NO NATO
Manlio Dinucci
Han er geograf og geopolitisk forsker. Han
siste bøker er Laboratorio
di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di
viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte
della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon
2016, Guerra
Nucleare. Il Giorno Prima 2017; Diario di guerra Asterios
Editores 2018.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.