Pages

Tuesday, January 22, 2019

NO -- Manlio Dinucci -- «KRIGSKUNST» -- Det «store spillet» om militærbaser i Afrika



«KRIGSKUNST»
Det «store spillet» om militærbaser i Afrika
av Manlio Dinucci



Italienske soldater på oppdrag i Djibouti tilbyr symaskiner til humanitære organisasjoner som hjelp til flyktninger i dette lille landet på Afrikas Horn. Landet ligger strategisk plassert langs den viktigste handelsruten mellom Asia og Europa der det ligger ved inngangen til Rødehavet - rett imot Jemen.
Italia har en militærbase der, en som siden 2012 har «sørget for logistisk støtte til italienske operasjoner i området rundt Afrikas Horn, Aden-gulfen, Somalia-bassenget og Det Indiske Hav».
Det ser derfor ikke ut som om det italienske militæret bare driver ekslusivt med symaskiner i Djibouti.
Under øvelsen Barracuda 2018 som fant sted sist november fikk utvalgte skarpskyttere fra spesialstyrkene (som har hovedkvarter i Pisa) trening under alle slags forhold, inkludert nattlige operasjoner med de mest sofistikerte høy-presisjons rifler som kan siktes inn på mål en eller to kilometer unna.
Vi vet ikke hvilken operasjon spesialstyrkene deltok i siden oppdraget deres var hemmelig. Men det er ganske sikkert at de deltok i en flernasjonal sammenheng under kommando av USA.
I Djibouti ligger også Camp Lemonnier, den svære USA-basen som Horn of Africa Joint Task Force har operert fra siden 2001. Denne styrken består av 4000 spesialister på topp hemmelig oppdrag, inkludert drap utført av kommandosoldater eller drapsdroner - spesielt i Jemen og Somalia.
Mens fly og helikoptre til disse spesielle operasjonene tar av fra Camp Lemonnier har dronene vært konsentrert ved Chabelleyh lufthavn, noen kilometer fra hovedstaden. Der er det blitt bygd nye hangarer og dette arbeidet er blitt gitt av Pentagon til et selskap fra Catania som allerede er engasjert i arbeid i Sigonella - den viktigste dronebasen brukt av USA og NATO for operasjoner i Afrika og Det Større Midtøsten.
Det er også en japansk og en fransk base i Djibouti som huser tyske og spanske tropper. En kinesisk militærbase kom til i 2017, den eneste som ligger utenfor landets nasjonale område.
Bortsett fra visse logistiske funksjoner, huser denne mannskap fra militære fartøyer som eskorterer handelsskip og lagre for forsyninger. I tillegg representerer denne et signifikant signal om økende kinesisk tilstedeværelse i Afrika.
Dette er en viktig økonomisk tilstedeværelse som USA og andre vestlige makter opponerer mot med økende militær tilstedeværelse. Dette betyr en intens økning av operasjoner fra Africom som har to viktige underordnete kommandoer i Italia: Det er US Army Africa ved Ederle de Vicence, US Naval Forces Europa-Africa som har hovedkvarter ved Capodichino-basen i Napoli og krigsskipene til Sixth Fleet i Gaeta.
I samme strategiske infrastruktur bygges det nå opp nok en USA-base for væpnede droner i Agadez i Niger. Der bruker Pentagon allerede base 101 i Niamey til droner. Denne basen tjener for militære operasjoner som USA har drevet med i årevis sammen med Frankrike i Sahel-regionen, spesielt Mali, Niger og Tchad.
President Guiseppe Conte vil besøke de to siste basene denne uken. Disse landene er blant de fattigste i verden, men rike på råmaterialer - coltan,uran,gull,olje og mange andre. De blir utnyttet av transnasjonale selskaper basert i USA og Frankrike. Men de er stadig mer og mer redde for konkurransen fra kinesiske selskaper som tilbyr de afrikanske landene mye gunstigere betingelser.
Forsøkene på å stanse Kinas økonomiske framgang i Afrika med militære tiltak begynner visst å mislykkes. Og kanskje var symaskinene som de italienske soldatene delte ut i Djibouti «made in China»!



Manlio Dinucci
                                                                                                                                                                 
Han er geograf og geopolitisk forsker. Han siste bøker er Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016, Guerra Nucleare. Il Giorno Prima 2017; Diario di guerra Asterios Editores 2018.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.