NORSK -- Manlio Dinucci -- USAs strategi og hva krigen om gassrørledningen koster oss

USAs strategi og hva krigen om gassrørledningen koster oss

av Manlio Dinucci

Etter å ha forbudt det kinesiske selskapet Huawei å konkurrere om 5G-nettverk rundt omkring, så forbyr nå De Forente Stater europeerne å øke sin forsyning av russisk gass. Mens den første beslutningen var tatt sammen med NATO, er den andre beslutningen ikke et resultat av russerfobi, men et resultat av «Wolfowitz-doktrinen» fra 1992 - som skal hindre EU i å bli en konkurrent til «The American Empire».I begge tilfeller er hensikten å behandle EU som et barn for å gjøre dem mer avhengige.

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 31 DÉCEMBRE 2019

 

FRANÇAIS  ITALIANO  ESPAÑOL  PORTUGUÊS  TÜRKÇE  ROMÂNĂ  ENGLISH  DEUTSCH 

Den tyske kansleren Angela Merkel og hennes finansminister, Olaf Scholz, fordømmer øyeblikkelig USAs innblanding.

Selv om de nå ser ut til å være fastlåst i kampen om å få stilt Trump for riksrett har republikanerne og demokratene i senatet enstemmig gått inn for tunge sanksjoner mot selskaper som deltar i konstruksjonen av Nord Stream 2 gassrørledningen. Det er denne som skal doble gassleveransene fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen.

De som kommer til å bli rammet hardest er europeiske selskaper som har hjulpet til med å finansiere dette 11 milliarder store prosjektet sammen med det russiske selskapet Gazprom. Prosjektet er nå 80 % fullført.

Det østerrikske selskapet Omy, britisk/nederlandske Royal Dutch Shell, det franske Engie, de tyske selskapene Uniper og Wintershall, det italienske Saipem og det sveitsiske Allseas er alle med på å legge ut denne rørledningen.

NO -- Manlio Dinucci -- «KRIGSKUNST» -- Det «store spillet» om militærbaser i Afrika

«KRIGSKUNST»

Det «store spillet» om militærbaser i Afrika

av Manlio Dinucci

DEUTSCH  ENGLISH  ESPAÑOL FRANÇAIS  ITALIANO  NEDERLANDS 
PORTUGUÊS ROMÎNA  TÜRKÇE

Italienske soldater på oppdrag i Djibouti tilbyr symaskiner til humanitære organisasjoner som hjelp til flyktninger i dette lille landet på Afrikas Horn. Landet ligger strategisk plassert langs den viktigste handelsruten mellom Asia og Europa der det ligger ved inngangen til Rødehavet - rett imot Jemen.

Italia har en militærbase der, en som siden 2012 har «sørget for logistisk støtte til italienske operasjoner i området rundt Afrikas Horn, Aden-gulfen, Somalia-bassenget og Det Indiske Hav».

Det ser derfor ikke ut som om det italienske militæret bare driver ekslusivt med symaskiner i Djibouti.

Under øvelsen Barracuda 2018 som fant sted sist november fikk utvalgte skarpskyttere fra spesialstyrkene (som har hovedkvarter i Pisa) trening under alle slags forhold, inkludert nattlige operasjoner med de mest sofistikerte høy-presisjons rifler som kan siktes inn på mål en eller to kilometer unna.

Vi vet ikke hvilken operasjon spesialstyrkene deltok i siden oppdraget deres var hemmelig. Men det er ganske sikkert at de deltok i en flernasjonal sammenheng under kommando av USA.

I Djibouti ligger også Camp Lemonnier, den svære USA-basen som Horn of Africa Joint Task Force har operert fra siden 2001. Denne styrken består av 4000 spesialister på topp hemmelig oppdrag, inkludert drap utført av kommandosoldater eller drapsdroner - spesielt i Jemen og Somalia.

Mens fly og helikoptre til disse spesielle operasjonene tar av fra Camp Lemonnier har dronene vært konsentrert ved Chabelleyh lufthavn, noen kilometer fra hovedstaden. Der er det blitt bygd nye hangarer og dette arbeidet er blitt gitt av Pentagon til et selskap fra Catania som allerede er engasjert i arbeid i Sigonella - den viktigste dronebasen brukt av USA og NATO for operasjoner i Afrika og Det Større Midtøsten.

Det er også en japansk og en fransk base i Djibouti som huser tyske og spanske tropper. En kinesisk militærbase kom til i 2017, den eneste som ligger utenfor landets nasjonale område.

Bortsett fra visse logistiske funksjoner, huser denne mannskap fra militære fartøyer som eskorterer handelsskip og lagre for forsyninger. I tillegg representerer denne et signifikant signal om økende kinesisk tilstedeværelse i Afrika.

Dette er en viktig økonomisk tilstedeværelse som USA og andre vestlige makter opponerer mot med økende militær tilstedeværelse. Dette betyr en intens økning av operasjoner fra Africom som har to viktige underordnete kommandoer i Italia: Det er US Army Africa ved Ederle de Vicence, US Naval Forces Europa-Africa som har hovedkvarter ved Capodichino-basen i Napoli og krigsskipene til Sixth Fleet i Gaeta.

I samme strategiske infrastruktur bygges det nå opp nok en USA-base for væpnede droner i Agadez i Niger. Der bruker Pentagon allerede base 101 i Niamey til droner. Denne basen tjener for militære operasjoner som USA har drevet med i årevis sammen med Frankrike i Sahel-regionen, spesielt Mali, Niger og Tchad.

President Guiseppe Conte vil besøke de to siste basene denne uken. Disse landene er blant de fattigste i verden, men rike på råmaterialer - coltan,uran,gull,olje og mange andre. De blir utnyttet av transnasjonale selskaper basert i USA og Frankrike. Men de er stadig mer og mer redde for konkurransen fra kinesiske selskaper som tilbyr de afrikanske landene mye gunstigere betingelser.

Forsøkene på å stanse Kinas økonomiske framgang i Afrika med militære tiltak begynner visst å mislykkes. Og kanskje var symaskinene som de italienske soldatene delte ut i Djibouti «made in China»!

Manlio Dinucci

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no 

Kilde
Réseau Voltaire

NO WAR NO NATO

SIGN THIS PETITION

https://www.pandoratv.it/category/opinioni/manlio-dinucci-opinioni/

Manlio Dinucci

                                                                                                                                                                 

Han er geograf og geopolitisk forsker. Han siste bøker er Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016, Guerra Nucleare. Il Giorno Prima 2017; Diario di guerra Asterios Editores 2018.

Manlio Dinucci -- Kjernefysisk bombe-pakke fra USA

Kjernefysisk bombe-pakke fra USA

av Manlio Dinucci

VOLTAIRE NETWORK | ROMA (ITALIA) | 12 MAI 2018 

ITALIANO  FRANÇAIS  DEUTSCH  PORTUGUÊS  ENGLISH  TÜRKÇE  ESPAÑOL  فارسى 

Den nye B61-12 atombomben – som USA nå forbereder å levere til Italia, Tyskland, Belgia, Holland og sannsynligvis andre europeiske land – er nå i sluttfasen av utviklingen.

Dette ble annonsert 1. mai av general Jack Weinstein, visestabsjef ved USAs luftforsvar og ansvarlig for kjernefysiske operasjoner. Han talte ved et symposium hos luftforsvarets forening i Washington foran et publikum bestående av senioroffiserer og ledere for militærindustrien.

«Programmet fungerer ekstremt godt», noterte generalen seg fornøyd, og spesifiserte videre at «vi har allerede gjennomført 26 tester for prosjektering, utvikling og styrte flyvninger av B61-12.» Programmet klargjøres for produksjon av et antall på cirka 500 B61-12 og starter i 2020. Det har en kostnadsramme stipulert til 10 milliarder dollar. (Dette betyr at hver bombe vil koste det dobbelte av hva den ville gjort om den ble bygget av rent gull).

NO -- Manlio Dinucci -- NATO har allerede bestemt valget for oss

We need volunteer translators for these languages

AL, DE, BG, HR, NSP, SK, SI, EE, GR, NL, HU, ISL, LT, LU, NO, PL, CZ, TR, RU, ZH

Contact:

luisavasconcellos2012@gmail.com

NATO har allerede bestemt valget for oss

av Manlio Dinucci

Det er et parti som, selv om det ikke ser slik ut, deltar i det italienske valget: NATO-partiet. Det er dannet av et flertall på tvers av alle partier som uttalt eller stilltiende støtter Italias medlemskap i Den store allianse under amerikansk kommando.

Dette forklarer hvorfor alle de store partiene, idet valgkampen går mot et salgs klimaks, stilltiende aksepterer tilleggs-forpliktelsene som regjeringen påtok seg på møtet med 29 NATO-forsvarsministre (for Italia deltok Roberta Pinotti) 14. og 15. februar i Brussel.

Ministrene deltok først i den såkalte Nato Nuclear Planning Group, som blir ledet av USA, og hvis beslutninger alltid er hemmelige.

Deretter møttes de i det som kalles North Atlantic Council. Bare to timer senere annonserte de viktige beslutninger (allerede dekket i andre artikler) for å "modernisere NATOs kommandoprofil, selve ryggraden i Alliansen".

En ny felles styrke for Atlanterhavet vil bli satt opp, sannsynligvis lokalisert i USA, for å "beskytte kommunikasjonslinjer over havet mellom Nord-Amerika og Europa". Dermed oppfant de scenariet der russiske ubåter kan senke handelsskip på transatlantiske ruter.

En ny logistikk-kommando vil bli etablert, sannsynligvis lokalisert i Tyskland, for å "forbedre bevegeligheten av tropper og utstyr som er avgjørende for vårt kollektive forsvar i Europa ". Dermed oppfant de et scenario med et NATO som er blitt tvunget til å forsvare seg overfor et aggressivt Russland. Og så er det tvert imot NATO som er aggressive, og setter opp sine militære styrker langs grensen mot Russland. Ytterligere landbaserte styrker vil bli etablert i Europa for å "forbedre koordineringen og responsen fra våre militære styrker".

NATO vil også sette opp et nytt Cyber ​​Operations Center for "ytterligere å styrke våre forsvar". Den ligger i hovedkontoret i Mons (Belgia), ledet av alliansens øverstkommanderende i Europa, som alltid er en amerikansk general utnevnt av USAs president.

Ministrene bekreftet sine forpliktelser til å øke militærutgiftene. I løpet av de siste tre årene har de europeiske allierte og Canada nådd sine økte forpliktelsene som totalt tilsvarte 46 milliarder dollar. Men dette er bare begynnelsen. Målet er at alle medlemsland bruker minst 2% av BNP på sitt forsvar (USA bruker 4%), for å ha "mer midler og dermed større militær slagkraft".

De europeiske landene som hittil har nådd og overskredet denne forpliktelsen er: Hellas (2,32%), Estland, Storbritannia, Romania og Polen. EUs militære utgifter må være komplementære til NATOs. Dette ble gjentatt i et møte med EUs representant for utenrikssaker, Federica Mogherini.

Italias forsvarsminister Pinotti bekreftet at "Italia respekterer USAs krav, og har begynt å øke utgiftene til sitt forsvar" og at "vi vil fortsette på denne veien som er eneste ansvarlige vei".

Veien er med andre ord staket ut. Men dette snakkes det ikke om i valgkampen. Mens de største partiene har forskjellige meninger rundt Italias medlemskap i EU, er det tilnærmet samstemmighet rundt Italias tilhørighet til NATO. Dette underminerer hele valgkampen.

Vi kan ikke diskutere EU mens vi ignorerer at 21 av de 27 EU-landene (etter Brexit), som tilsvarer rundt 90% av EUs befolkning, er medlemmer av NATO under amerikansk kommando.

Vi kan heller ikke overse de politiske og militære konsekvensene – og samtidig også de økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvenser - av at NATO gjør Europa til en potensiell slagmark i en krig mot Russland. Et Russland man nå møysommelig har bygget opp igjen til å være vår store fiende: det nye "onde imperium" som angriper "de største demokratier i verden "fra innsiden med en hærskare av cyberspace-troll”.

Oversettelse
Bjørn Thorsønn

Kilde
Il Manifesto (Italia)

Source:
RÉSEAU VOLTAIRE

NO WAR NO NATO

SIGN THIS PETITON

https://www.pandoratv.it/category/opinioni/manlio-dinucci-opinioni/